Seminaret holdes på Gamlehorten Gjestegård, Karljohansvern, Horten.
Deltakeravgift kr 750 (kr 550 for studenter), kun seminar kr 500 (kr 300 for studenter).
Påmelding til post@preusmuseum.no eller tlf. 33031630 innen 10.2.

Utstillingen åpner på Preus museum 19.2 kl 14.

Mer informasjon »

Oslo museum, nærmere bestemt Bymuseet i Frognerparken, åpner utstillingen Fjes før Facebook – Portretter gjennom 400 år torsdag 20. oktober kl 18. Utstillingen skal stå til 20. august 2012.

Portretter har vært et satsingsområde for Oslo Museum, og i utstillingen inngår et utvalg fra samlingens 600 malte portretter. Men også fotografiske portretter er representert i utstillingen. Fotografiet har hatt stor betydning både for det malte portrettets utvikling, og som en egen kunstart innen portrettsjangeren. Med dagens personfokusering kan man si at portrettet har sin renessanse, noe også sosiale medier viser. Gjennom fenomenet Facebook kan alle offentliggjøre sitt portrett og iscenesette seg selv med skiftende identiteter.

Mer informasjon om utstillingen finner du på nettsidene til Oslo museum »

Fotograf: H. Tønnies / Eier: Det Kongelige Bibliotek, København, Billedsamlingen (ke001821)

Neste år er det 100 år siden den danske forfatteren, sceneinstruktøren og journalisten Herman Bang døde. I den anledning arbeider Herman Bang – kredsen med utgivelse av et bokverk om ham, med utgangspunkt i fotografier. Utgivelsen forberedes i samarbeid med det danske forlaget Vandkunsten.

Herman Bang levde fra 1857 – 1912. Han besøkte og arbeidet i Norge gjentatte ganger, og flere av romanene hans er oversatt til norsk. Bang instruerte teaterstykker av bl.a. Ibsen og Bjørnson, og spilte Osvald i Gengangere i Oslo og Bergen. Dessuten skrev han essays til bl.a. Bergens Tidende, og opptrådte tallrike ganger som oppleser i Oslo og andre norske byer.

Herman Bang – kredsen har registrert 137 forskjellige fotografier av Bang i Danmark og Sverige. Nå ønsker de også å kartlegge fotografier med Herman Bang i arkiver, biblioteker og museer i Norge. Kanskje det også finnes noen ukjente godbiter i privat eie?

Kjenner du til et fotografi der Herman Bang er med i bildet?
Send informasjon til Torben Lund tl@dk4.dk

Carll Goodpasture makes nature and landscape photographs, and uses his camera work to advocate for environmental awareness. His point of view is that of an artist and a scientist combined. Regarding self publishing photo books, Goodpasture prefers the traditional offset method of “fine art and professional printing quality”, and he shares his experiences and opinions here.

Conversations with a Star. Published 2010.

Producing a do-it-yourself (DYI) photo book has never been easier. Like photography in general it seems: anyone can do it one way or another. As the digital revolution progresses, so the ways to self publish diversify: as for example in print or virtual, offset or digital, copy shop, print shop, or via desktop printer at home (for an overview of the self publish photo art world, see www.selfpublishbehappy.com and www.theindependentphotobook.blogspot.com ).

Within this view of the commonplace picture book, we might distinguish those of  “artistic intention” in which the artist assumes responsibility for the whole including photography, print making, layout and design, reproduction and the quality of the printing process. I prefer to use traditional offset lithography of a fine art and professional printing quality for my personal footprint. Quoting Gerhard Steidl, the prestigious European photobook publisher, “…if you want to do something in photography and it shouldn’t be ruined by lousy, unmotivated printers, then you’ll have to learn to do it yourself.”

Why self publish?

No matter what kind of photography, I think it boils down to “…the very heart of the matter of what it means to be an artist in the first place: self expression”, as Bill Konwenhoven says in an article entitled Self-Publish, Express Yourself, and Be Happy!, European Photography No. 88, 2010.

I make nature and landscape photographs and use my camera work to advocate for environmental awareness. My point of view is that of an artist and a scientist, thus it’s as important to publish as it is to be imaginative about the subjects I work with.

For me self-publish is both a practical and a tactical strategy for “getting the work out there”. By that I mean, why do photography if not to share it with others? The best way to do that, I find, is in book form. Traditionally scientists publish in print while artist’s exhibit on the wall. For me, the book does it all. In self publishing, I find three main advantages: control, cost , and creativity.

Truth be told, I’ve found no better way to be in control of my work than to let the book become my primary means of expression.  As in both science and art, my work is project oriented. Typical of an artist, the expression of a creative imagination is my goal. Typical of a scientist, per review and co-authorship is my preferred way of promoting the intent of my work.

As to cost, independent work in my field of natural history study is by definition without institutional support and, as an artist/photographer, my most important resource is the time I have to put into my work. In practical terms then, self publishing as DYI artist’s book or via on-demand print service is an obvious response to the high cost of publishing in print.

To the issue of creativity, self publishing is an alternative to the mainstream, free from editorial restrictions. In self publishing the creator of the work is responsible for all aspects of its production – you can be as imaginative as you wish. Otherwise, you hand your ideas and your pictures to an editor and take what you get.

A self-publish experience

A long involvement with commercial publishing of technical journal papers, natural history books, and an exhibition catalog was my introduction to the craft. With this experience as a guide I simply jumped in to DYI (for a step-by-step guide, see the recent book by Chris Dicki: How To Make & Publish A Photobook). The first task in self-publish is to make a virtual book (the digital file). The fun part is next: translating the file into print.

I have just completed my third self published book using print ready files delivered to an offset lithography press. Note that “ready to print” as described here means delivering to The Press a page lay-out document, high res image files, a set of aim prints, and a “proof” print-out of the entire book mocked up exactly as expected to appear when printed. The image files (pdf or tiff) are set up to produce full tone range prints on fine art paper; these are the “aim prints” for the press. I work in B&W with large format film negs scanned via Epson V700 flat bed. I make aim prints via inkjet to exactly represent the offset print in size and in color for a two color (duotone) press. I use InDesign for page lay-out. To learn how to use this software I studied various on-line tutorials such as Lynda.com.

Terje Vigens Båt. Images of Nature Consciousness in Coastal Norway. Published 2006.

For my first self-publish experience, I searched for an offset printer with a business model catering to premium quality production that would allow me to supervise prepress and print run (most printers avoid the art quality print job). I was fortunate in that the Norwegian firm Bryne Offset had a unique commitment to quality image reproduction and on-site client participation, the balance of their business being commercial print work. Most importantly, fine print offset requires the skill and care of the workers on-press no less so than the materials and mechanics of The Press.

Take note that in this work flow explanation, the artist is engaged in person creating the tone separations from digital files at prepress, selecting ink colors (duotone printing), and approving print density on the press floor. Thus it is necessary to have a set of aim prints in hand at the press. The aim prints for the book Terje Vigens Båt, for example, were “quad black” Piezographs printed on a warm tint paper. To match the aim prints, a dark black/brown and a warm orange ink was selected and tested. I should also mention that offset paper chacteristics such as tint, surface, and weight as well as the line screen software employed by the printer are important. In other words, a quality print job is a complex undertaking and only a special print house is up to the task.

Imagining Place. Published 2009.

My second book, entitled Imagining Place was printed in Hong Kong using the service of a “print broker” such that prepress and print quality were the responsibility of an expert. I selected the broker by examining brokered books of the quality I wanted for my book. Although the print industry is changing, I could not at that time find an offset press willing to do fine print work of high resolution screen line and meticulous binding quality in Norway. Thus, in lieu of being on-press, I reviewed proof prints sent back and forth via FedEx. Although grateful to the former Bryne Offset Press for “showing me the ropes”, fine art quality offset practice is indeed a specialized industry.

As it turned out, broker guided production resulted in a book of exceptional quality. Although it used a line screen of 175 lines per inch, which is a standard commercial bench mark, all aspects of its production were meticulously executed. It’s one of the most beautiful printed from digital file books I’ve seen especially considering its modest cost (the cost of Asian printing is typically 2 to 3 times less than European and American press work of equivalent quality). The production quality of the book Imagining Place is evidence of extremely skilled attention to detail possible on a commercial offset litho press.

My latest book, entitled Conversations with A Star, was also produced by a print broker but outsourced to a printer in southern China. The line screen is much finer than my previous books (Agfa software “Sublima 240 lpl” with a dot size smaller than most ink jet prints). The result is a “soft” tone-scale rendition of pinhole camera work.

As a check-list of advise to the artistic book maker, consider that choice of paper, screen, and ink are critical to the look and feel or “quality perception”. These are a book’s materials. Yet its method of production is equally important. This includes the cleanliness and the condition of the press as well as the skill and experience of on press personnel. Finally consider a quality in – quality out equation: in this method of “print ready file book production” the page lay out (InDesign or QuarkExpress), hires print files (i.e. photoshop editing), and aim prints must be impeccable.

An additional step to maximum quality is to ask for a trial or test run to evaluate paper, ink, and screen choices before committing to print. This must be an offset (termed a “wet print”) rather than a proof by some other method such as inkjet. While an added expense not routine to most printers, to expect a close correspondence between offset book print and inkjet aim print (the “acid test” of fine art photobook quality) optimal procedure would be to first test methods and materials and then to supervise in person on the press.

For more information about offset printing and how to interact with the press in a DYI book production project, see the book Getting It Printed.

- – - – -

Carll Goodpasture’s books are available here:
Imagining Place and Conversations are for sale at Tronsmo Bookstore in Oslo. Conversations is also for sale at the Preus Museum. Terje Vigens Båt can be purchased on line from Commentum Forlag AS.
Also note that the distributors of most of his books are listed at Goodpasture’s web site on the “books” page.

Årets tema er dokumentarfotografi, og årets festivalutstiller er Sigurd Fandango »

Iniviterte fotografer: Liz Palm (NSSF), Roderick Ewart (IFF), Kai Jensen (NN), Jens Haugen (NFF) og Stig Marlon Weston.

Årets utstillere Åpen klasse »

Foredrag: Sigurd Fandango (NO), Rona Sela (IS), Sigrid Lien (NO), Niclas Östlind (SE).

Konsert med Go Fandango »

Bruktmarked, fotosprint, historisk portrettstudio og mye mer.

Hele programmet »

Inngang: Kr 100,- inkludert foredrag. Barn under 16 år gratis.
Buss fra Oslo Bussterminal 10.30/17.00, kr 100 t/r. Påmelding til post@preusmuseum.no

Fotoutstilling i Filmens Hus + kortfilmer i Filmmuseet

Arild Kristo var en av Norges mest anerkjente fotografer internasjonalt, og en foregangsmann og forbilde for norske fotografer. Kristos bilder Portrettegneren fra Montmartre og Manfred, i skyggen av muren er klassikere i norsk fotohistorie og er blant bildene du kan se i Filmens Hus.  Bilder som viser hans skarpe men kjærlige blikk for mennesket i byens landskap.

I denne utstillingen er det bilder fra Europa og USA, tatt i perioden 1961-1965. Kristo har vunnet en rekke internasjonale priser for fotografiene sine, og er innkjøpt av MoMA i New York. Sammen med Robert A. Robinson og Dan Young dannet bildebyrået Manité i 1962 etter modell av Magnum

Arild Kristo var også filmregissør og står bak kortfilmene Undergrunnen (1966) og Kristoball (1967), filmer som har internasjonal kultstatus. Filmene vises i Filmmuseets egen lille kinosal.

Les mer om Kristo her:

http://www.nfi.no/Program+%26+aktiviteter/Aktuelle+utstillinger

Åpningstider fotoutstillingen og Filmmuseet:

Mandag 10.30 – 17.00
Tirsdag – fredag 10.30 – 21.00
Lørdag 12.00 – 17.00
Søndag 13.00 – 21.00

Utstillingen er i 1. etasje og varer til 1. September

Filmens Hus – Dronningens gt. 16, Oslo

Gratis adgang!

Ernst Furuhatt. Museumsfotograf som ikke støver ned. Dagen i dag er historie i morgen. Fotograf: Harald Harnang.

Av Harald Harnang

Mange museumsfotografer jobber med gamle bilder, med arkivering og med å ta bilder av gjenstander inne på et mørkt rom. Men ikke alle. Ernst Furuhatt, heltids museumsfotograf ved Nordlandsmuseet i Bodø, farter rundt til museets totalt 20 forskjellige avdelinger i Saltenregionen og fotograferer ”det som skjer”: Bilder som brukes i alt fra aktiv markedsføring til spennende, moderne og nytenkende utstillinger. Og ikke minst er den tidligere avisfotografen med der det skjer noe, ut fra prinsippet om at “dagen i dag er historie i morgen”. Pluss at han nokså systematisk tar oversiktsbilder fra fly.

-Jeg har verdens i særklasse flotteste jobb, sier han.

Mange år etter: Ernst Furuhatt, den gang fotograf i Nordlands Fremtid i Bodø, var med siste skift i Sulitjelma gruver. Nå er bildene forstørret og henger i den samme gruva som i dag er besøksgruve i gruvemuseet i Sulitjelma. Fotograf: Arnt Pedersen, Avisa Nordland.

Ernst har en mangslungen bakgrunn. Det var som industriarbeider på jernverket i Mo i Rana at både han og redaktøren av bedriftsavisen ble klar over hans visuelle egenskaper. Her kom de aller første bildene på trykk i avisa, og her så han senere at man kunne tjene penger på gode bilder. Siden kom han inn i fotoklubbmiljøet i Bodø, samtidig som han
jobbet i en fotobutikk. Atelier-fotografering var imidlertid ikke noe for den rastløse sjelen. Sammen med fotoklubb-kollega og sykepleier Tor Waageng startet han felles fotofirma: Yrkesfoto. De kom inn på markedet i gode oppgangstider, tjente godt med penger og hadde jobbet seg solid inn på reklamemarkedet da det forrige økonomiske krakket kom. Over natta ble det bråstille på telefonen.  Men gjennom noen tid hadde da Ernst Furuhatt levert bilder til avisen Nordlands Fremtid, og nå ble han headhuntet. Det ble 20 år som pressefotograf i denne avisen før de to konkurrerende avisene i Bodø i 2002 slo seg sammen til Avisa Nordland. Men da var for så vidt lokalavisfotografenes svanesang åpenbar for de fleste.

Nok en gang ble han headhuntet: I alt 20 mindre og geografisk spredte museer i Saltenregionen slo seg sammen, satset friskt, ansatte blant annet teaterinstruktør og markedsfolk. De ville også ha en erfaren fotograf på laget. Ernst ble kontaktet. Han var ytterst skeptisk.  Museumsfotograf? Dette hørtes for kjedelig ut. Men med løfte om en fri og aktiv jobb, lot han seg overtale. Ernst tok ett års permisjon fra pressefotografjobben. Men bare etter to måneder sa han opp i
avisen. Igjen hadde han ramlet på rett hylle i livet.

Nordlandsmuseet består av noen store og kjente, og mange mindre enheter. Eksempler er handelsstedet Kjerringøy som gjennom årenes løs har flimret over mange kinolerreter. Det høyaktuelle og etter hvert svært kjente Hamsunsenteret på Hamarøy er en annen slik enhet, som i en parentes stakk av gårde med storparten av arbeidsinnsatsen til Ernst i 2009. Plutselig skulle “hele verden” ha bilder i alle varianter av den spesielle bygningen, tegnet av Steven Holls. Verdens største arkitekturblad, i omfang som en hel telefonkatalog med utgivelse i Italia, tok kontakt og ville i utgangspunktet ha et par bilder til en liten notis. Da bildene til Ernst Furuhatt kom til redaksjonen, ryddet de plass til månedens coverstory, og brettet alt ut over 10 sider.

Hamsunsenteret vekker stor interesse. Fotograf: Ernst Furuhatt

Det var hektisk før, under og etter åpningen av Hamsunsenteret sommeren 2009. Under åpningen fikk Ernst bruk for de gamle pressefotografknepene. Det gjaldt å få de beste bildene fra de beste vinklene. Da ble røde sperresnorer og politiets anvisninger kun oppfattet som veiledende. Rart med det: Når gamle sirkushester lukter sagmugg…

Minst like utfordrende, men på en helt annen måte, var da et av museene i sammenslutningen leide inn en kurator som i en periode bokstavelig forstand satte ei hel bygd på hode. Man plukket ut og portretterte gjennom tekst og bilder et antall innbyggere. For Ernst betydde oppdraget å sette seg grundig inn i historiene og bidra til å skape et visuelt inntrykk som forsterket resten av budskapet. Ikke ulikt en fotograf som jobber for et magasin der man kan bruke dager og uker på ett eneste bilde. Resultatet ble også overveldende bra. For bygda og museet ble det et kjempeløft. Og så viste  man at et museum ikke bare trenger å være fortidsorientert.

Museet i Meløy engasjerte en kurator som snudde bygda på hode, og viste at begrepet museum ikke bare er noe med støv på. Man laget en helt moderne utstilling med utgangspunkt i noen få av de menneskene som bor her. Eksempelvis: Han som fant en ny fremtid i nord. Hun som var kreativ og “snudde alt på hodet”. Han som bare ville bli fisker. Fotograf: Ernst Furuhatt

-Er det stor forskjell på å fotografere for morgendagens avis i motsetning til å tenke på “evigheten” i museal sammenheng?

-En del. Jeg tar nå mye mer oversiktsbilder men sørger samtidig for at det skjer noe i bildene. Gjerne med mennesker. Og som en konsekvens av dette lager jeg en del panoramabilder. Disse skrur jeg sammen manuelt i Photoshop. Det sies at den nye “merge”-funksjonen i de siste utgavene av PS er god, så jeg får vel forsøke dette en vakker dag…

-Rent generelt mener jeg det er viktig å komponere spennende og interessante bilder, uansett. Et bilde av en bygning trenger ikke være tatt rett forfra i flatt lys, selv om det er ”bare” tas til museumsbruk.

-I tillegg er jeg mer og mer opptatt av å dokumentere dagen i dag, ettersom den som kjent er historie i morgen. Jeg forsøker å fotografere hendelser i hele regionen når dette er praktisk og tidsmessig mulig. Da bruker jeg samme teknikk som nevnt over. Også her handler det om det “store blikket”: Mens en pressefotograf jobber med tette bilder av for eksempel kongen og ordføreren, sørger jeg også for å få med bildene av det som skjer rundt, dvs. dekke “hele” begivenheten, helst i ett bilde.

Det blir en del fotografering utendørs siden det skjer mye i mørketiden langt nord i kongeriket. Da er det fint å ha et godt kamera og en prosessor som har fenomenale støyegenskaper. Det går i Nikon D3x og lyssterk optikk. Pluss RAW. I den digitale verdenen får jeg gode bilder selv i svarte natta, og nesten uten “korn”. Fenomenalt.

Ellers tilhører Ernst Furuhatt den type fotografer som er fotograf 24 timer i døgnet. Hovedkamera er med nesten overalt. Og utenom dette har han med svært få unntak alltid et skuddklart kamera i lomma. Siste nyanskaffelse er et Nikon Coolpix P7000 med en oppløsning som man for få år siden bare kunne drømme om. -Den er ikke så kjempelangt unna min D3, mener Ernst.

-Men det må jo nødvendigvis være en del rutinejobbing med ”ting-og-tang-fotografering” og ikke minst fotoarkivering et museum også?

-Vi har heldigvis folk som tar seg av den biten. Jeg er nok for rastløs til å bli sittende bak et kontorbord for lenge av gangen. Så lenge jeg får holde på med dette, har jeg verdens flotteste jobb.

To forskjellige århundrer møtes i jekteleia. Fotograf: Ernst Furuhatt

Artikkelen er tidligere publisert 22.01.2011 på foto.no